Home / Factsheets / Rabies

Fakta om: Rabies

Yorkshire Terrier

Ulovlig import av hunder utgjør en trussel for innførsel av
 rabies til Norge. Foto: Colourbox

Rabies er en fryktet virussjukdom hos dyr og mennesker. Sjukdommen har aldri vært påvist hos dyr i fastlands-Norge, men finnes på Svalbard. Den har et snikende og dødelig forløp, men kan forebygges gjennom vaksinasjon. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør mellom 30 000 og 70 000 mennesker hvert år på grunn av rabies.

Årsak og smitteoverføring
Rabies, eller hundegalskap, er en hjernebetennelse (encefalitt) som forårsakes av rabiesvirus – et rhabdovirus som tilhører slekten Lyssavirus. Alle varmblodige dyr er mottakelige for sykdommen.

Det er beskrevet flere genotyper av Lyssavirus. Genotype 1 er årsak til klassisk rabies.  Denne genotypen er knyttet til spesifikke rovdyr (hund, rev, mårhund m.fl.) som fungerer som smittespredere og reservoar for viruset. I tillegg finnes det flere genotyper av Lyssavirus som forekommer hos flaggermus. Det er svært sjelden at flaggermusvirusene smitter til andre dyrearter, men de kan smitte til menneske under spesielle forhold.

Smitte skjer ved overføring av virusholdig spytt ved bitt, eventuelt ved slikking av sår. Rabiesvirus finnes i spyttet hos dyr i den kliniske fasen, eventuelt noen dager før - opptil maksimum 10 dager før symptomer. Smitte ved inhalasjon kan også forekomme i flaggermusgrotter.

Forekomst
Klassisk rabies finnes på alle kontinenter unntatt Australia/Oceania, men har ikke blitt påvist hos dyr i fastlands-Norge. Rabies forekommer på Svalbard der sjukdommen ble påvist for første gang i 1980. Da opptrådte det et epidemisk utbrudd hos polarrev.  Det ble også påvist enkelte tilfeller hos rein og ett tilfelle hos sel. Senere er det bare påvist sporadiske tilfeller enkelte år frem til 2011, da det igjen opptrådte et epidemisk utbrudd på polarrev og med flere tilfeller hos rein.

Finland hadde et utbrudd i sørøstlige deler av landet i 1988, hvor mårhunden spilte en viktig rolle. Utbruddet ble stoppet med åtevaksinasjon. I Finland er det også det siste ti-året påvist tilfeller på importerte dyr (hest i 2003 og hund i 2007). Siden utbruddet i 1988 har Finland gjennomført årlig åtevaksinasjon langs grensen mot Russland i sør. Åtevaksinen stimulerer en immunrespons som beskytter dyra mot rabies. Dette gjør Finland til en god buffersone for Norge og Sverige. Sverige har vært fri for rabies siden 1886. Se dagens forekomst i hele verden lenger ned.

Viktige vertsdyr
I Europa er rødrev det viktigste reservoaret for rabiesvirus. Også mårhunden kan utgjøre et reservoar der den får anledning til å etablere tette bestander. Mårhund finnes i tette bestander i Finland, men har så langt ikke klart å etablere seg i Norge (uønsket art).

De norske populasjonene av rødrev, fjellrev og ulv er geografisk adskilt fra rabiesinfiserte områder, og spredning kan derfor bare skje ved at dyr vandrer over lange distanser fra infiserte områder. Risikoen for innførsel av rabies med ville dyr til fastlands-Norge via Finland og Sverige anses som liten på grunn av den gunstige situasjonen og gode beredskapen i disse landene. Men grenseområdet mot Russland representerer en viss fare for introduksjon av rabies via innvandring av rovdyr, og dessuten streifhunder. På slutten av 1980-tallet opptrådte det et epidemisk utbrudd av rabies på Kola.

Rabies er nylig påvist hos flaggermus i Norge. Rabies er påvist hos enkelte flaggermusarter i Europa som også forekommer i Norge. Se også faktaark om flaggermusrabies.

Les mer om risiko for import av rabies til Norge hos Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Symptomer hos dyr
Rabies angriper sentralnervesystemet. Inkubasjonstiden er vanligvis 1-2 måneder, men kan være både betydelig lengre og kortere. Symptomer kan innebære feber og nedsatt allmenntilstand, unormal adferd - f.eks kan ville dyr bli mindre sky - hyperaktivitet, aggressivitet, bevegelsesforstyrrelser og tiltakende lammelser. I sluttfasen av sykdommen blir dyret liggende og dør av respirasjonslammelse innen 1-2 uker etter de første symptomene.

Diagnostikk
Sikker diagnostisering av rabies kan kun skje ved påvisning av virus i hjernen ved immunologisk eller molekylærbiologisk metode.

Forebygging og kontroll
Rabies er en Gruppe A-sjukdom som kan forebygges gjennom vaksinasjon. Vaksinasjon beskytter når den gis før eksponering av virus, eventuelt rett etterpå (posteksponeringsprofylakse).

Forekomst av eller mistanke om rabies skal rapporteres umiddelbart til Mattilsynet. Ved rabiesmistanke må dyret straks isoleres, slik at det ikke kommer i kontakt med andre dyr eller mennesker. Dersom andre dyr er blitt bitt av det mistenkte dyret, må disse vaksineres mot rabies og isoleres inntil diagnosen er avklart.

Selv om lyssavirus kun er påvist hos vassflaggermus en gang i Norge, anbefales det profylaktisk vaksinering av alle som hyppig håndterer flaggermus.

Reise med hund, katt og ilder, eller import av disse
Regelverket for innførsel av hund, katt og ilder (enten etter reise eller import) til Norge finnes på Mattilsynets nettsider. Regelverket stiller ulike krav til rabiesvaksinering og dokumentasjon avhengig av hvilke land dyret har oppholdt seg i før det tas inn i Norge. De strengeste reglene gjelder for innførsel av dyr som har oppholdt seg i land som ikke er i kategorien “EU/EØS”, og som heller ikke står på listen over såkalte listeførte land. 

Regelverkets beskyttelsesnivå er svekket siden 2012. Vaksinasjon garanterer ikke at dyr som ble smittet før vaksinasjon ikke har med seg virus, og slike dyr vil kunne utvikle klinisk rabies. Dette skjer som regel innen 6 måneder etter infeksjon. Derfor utgjør en ventetid på 6 måneder etter vaksinasjon en tilleggsbeskyttelse, særlig relevant ved import fra land med rabies.

Informasjon om rabiesforekomst i ulike land er tilgjengelig på internett. Vær oppmerksom på at dette gjelder kun tilfeller som er diagnostisert og rapportert til myndighetene – reellt antall er større. I tillegg tar det ofte lang tid før dette publiseres – sjekk situasjonen tidligere år. Et land som rapporterer null tilfeller over flere år kan anses som trygt. Lokale myndigheter kan gi mer detaljert informasjon om forekomst.  

Se verdenskart med rabiessituasjon her (WAHID).

Se Europakart og statistikk over rapporterte tilfeller her (Rabies – Bulletin – Europe)

Rabies hos menneske
Rabies er en av de mest fryktede zoonosene, fordi ubehandlet rabies er dødelig i praktisk talt 100 % av tilfellene. Det finnes effektiv behandling i form av vaksine og eventuelt antistoffbehandling, men denne må iverksettes umiddelbart etter smitte, lenge før symptomene inntrer.

Les mer om rabies hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no

Hva gjør Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for rabies hos dyr, og undersøker prøver fra dyr ved mistanke om rabies. Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt.

 

Oppdatert oktober 2015/1520/HRH

rabies zoonose dyresykdom